Foredragsholdere

I lys av et endret internasjonalt trusselbilde så er NATOs kompetanse og beredskap på områder som cybersikkerhet, trygging av kritisk infrastruktur og hybride trusler et avgjørende bidrag for å ivareta det som har vært alliansens kjerneoppgave siden 1949 - nemlig stabiliteten og sikkerheten til alliansens medlemsland på begge sider av Atlanteren.

David van Weel er generalsekretær Jens Stoltenbergs nærmeste rådgiver for nye sikkerhetsutfordringer. Som ansvarlig for koordineringen av dette arbeidet i NATOs ledelse besitter van Weel en helt unik innsikt i hva som foregår akkurat nå, hva truslene faktisk består i og hva som kan og må gjøres.

I dagens geopolitiske klima er energisikkerhet, inkludert etablering av et mer robust samarbeid mellom nasjonale myndigheter, næringsliv og organisasjoner som NATO og EU, avgjørende. Ikke bare for å sikre eksisterende, kritisk infrastruktur mot konkrete trusler, men også for å opprettholde den nødvendige farten i energiomstillingen, og for å holde de sosiale og økonomiske hjulene i gang.

I 2008 var Uruguays kraftsektor drevet av importert olje og gass. Variable priser hadde alltid vært et problem, nå steg de brått og mye. Strømregninger føk i været. Landet måtte tidvis rasjonere på kraften.

Det var bakteppet daRamónMendézGalain fikk jobben som energiminister.

Han satte i gang en omstilling av landets kraftsektor som har resultert i en nå blomstrende vind- og vannkraftsektor. I 2023 var landets elektrisitetsforsyning 98 prosent fornybar, produsert i Uruguay.

Inspirasjonen hentet MendézGalain fra det nordiske kraftmarkedet, der han så hvordan norsk vannkraft og dansk vindkraft spilte på lag for å skape et stabilt og effektivt system.

MendézGalaintok deretter jobben som sjefsforhandler for Uruguay til Parisavtalen. I 2016 ble han av Fortune kåret til en av verdens 50 viktigste ledere for «å ha dokumentert at det er mulig å avkarbonisere økonomien».

I dag er han CEO i Ivy, som arbeider med å gjennomføre det grønne skiftet i hele Sør-Amerika og Karibia.

Energiminister Terje Aaslands visjon er at verden skal ha løst klimautfordringene innen 2050. Et avgjørende steg på veien er å bygge mer fornybar kraft og mer nett, slik at samfunnet får tilgang på ren og rimelig energi.

Aasland overtok vervet som energiminister i 2022. Siden da har han blant annet håndtert strømkrisen og Fosen-saken. Sakene skisserer på hvert sitt vis utfordringene og dilemmaene staten står overfor i utviklingen av et mer elektrifisert og fornybart Norge.

Energiministeren har beskrevet seg selv som veldig utålmodig, og vakte oppmerksomhet da han på en energikonferanse i Brussel i høst unnskyldte at omstillingen i Norge og resten av Europa går for sakte.

Selv om tempoet kanskje ikke er like høyt som Aasland selv skulle ønsket, har regjeringen tatt en aktiv rolle i utviklingen av kraftsektoren. Eksempler på dette er internasjonale samarbeidsavtaler, åpning av havvind-felt og et kraft- og industriløft for Finnmark.

Aasland er utdannet energimontør, har bakgrunn fra fagbevegelsen og har sittet som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet siden 2005. Han har også ledet Stortingets energi- og miljøkomité.

Nikolai Astrup mener kraftutbyggingen går for sakte. Han ønsker at konsesjonsbehandlingstiden går ned, at nettutbygging må forseres og vil gi næringen rammevilkår som gjør det attraktivt å satse på ny kraftproduksjon. Mens krigen i Ukraina har fått våre naboer til å tråkke på gassen, mener Astrup at regjeringen tråkker på bremsen.

Høyre vil at Norge skal bli ledende på flytende havvind i Europa og resten av verden, og mener det kan være starten på et nytt energieventyr på norsk sokkel. Partiet mener også at det bør vurderes om gass skal være hovedprioriteringen i letepolitikken, fremfor olje.

Astrup har vært både utviklingsminister, digitaliseringsminister og kommunal- og moderniseringsminister. Han er medlem av FNs generalsekretærs høynivåpanel for digitalt samarbeid. Astrup er statsviter, utdannetved London School of Economics and Political Science. Han vært stortingsrepresentant for Høyre siden 2009 og er medlem i energi- og miljøkomiteen.

Alastair Campbell er forfatter, politisk kommentator og journalist. Han er aller best kjent som sjef for kommunikasjon og strategi og talsperson for tidligere statsminister Tony Blair, og har blitt omtalt som en av arkitektene bak New Labour.

Campbell har sittet tettere på viktige politiske beslutninger enn de fleste. I mange år hadde han en helt sentral rolle i Labours valgkamper og den britiske regjeringens strategiske beslutninger rundt viktige politiske veivalg.

Som dreven politisk kommentator vil han med sitt unike blikk dele refleksjoner om de politiske strømningene som preger Europa nå, de geopolitiske utfordringene som påvirker energipolitikken globalt, og hvilke konsekvenser dette kan få for omstillingstakten innen fornybar energi.

Sammen med tidligere politiker for det konservative partiet Rory Stewart leder Campbell den svært populære podkasten «The Rest is Politics», som tar for seg aktuelle saker i både britisk og internasjonal politikk, og der de to er «enige om å være uenige på en konstruktiv måte».

6.-9. juni avholdes det valg til europaparlamentet. Ifølge en rapport fra tenketanken ECFR (European Council on Foreign Relations) kan det få store konsekvenser både for EUs arbeid med energiomstillingen og unionens ambisiøse klimamål.

Sammensetningen i europaparlamentet etter valget kan komme til å sette de tradisjonelle, politiske alliansene i spill, og skape krevende interessemotsetninger de neste fem årene.

Hvordan vil økt nasjonalisme og alenegang påvirke EUs forhold til naboland som Norge? Hva skjer med finansieringen og gjennomføringen av de ambisiøse planene vedtatt siden 2019? Hvordan skal politikerne overbevise europeiske velgere om å gi dem mandat til å fortsette energiomstillingen?

Susi Dennison er direktør for energiprogrammet i ECFR og forsker til daglig på de indre politiske forholdene i EU på områder som energi og klima, migrasjon og utenrikspolitikk.Hun har både bred og dyp innsikt i de politiske prosessene i EU, og på konferansen tar hun pulsen på valget bare to dager før Europa går til urnene.

Da Ragnhild Janbu Fresvik tok jobben som sjef iEviny i 2023 uttalte hun at tempoet i elektrifiseringsomstillingen og utbyggingen av fornybar energi må opp. Tre nøkkelord var jobbskaping, klimaansvar og lønnsom forretning.

Et knapt år senere gjorde Eviny virkelig alvor av ambisjonene, og kjøpte vindparkene Guleslettene og Tellenes. Det øker Evinysportefølje av fornybar energi med nesten 17 prosent, til 9 TWh. Selskapet har i tillegg planer om å doble investeringene i strømnett og øke investeringene i ny fornybar energi de neste ti årene. På konferansen vil Fresvik dele strategiske vurderinger og syn for Evinys ambisiøse satsing.

Fresvik er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Hun har tidligere vært investeringsdirektør i Grieg Gruppen, daglig leder i Grieg Mauritas, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest. I tillegg har hun erfaring fra bl.a. Boston Consulting Group og Software Innovation.

Få representerer Equinors reise fra olje og gass til fornybar bedre enn Siri Espedal Kindem. Hun har tung kompetanse fra selskapets offshorevirksomhet innen olje og gass som leder for selskapets operasjoner i Norskehavet og Barentshavet. Den kompetansen tok hun med seg over i stillingen direktør for selskapets satsing på fornybar i USA. Equinor fikk sitt første område for havvind i USA i 2017, og under Kindems ledelse økte prosjektporteføljen betydelig, blant annet med Beacon Wind II og Empire Wind II.

Disse prosjektene har blitt omfattet av de betydelige kostnadsutfordringene som har preget hele havvind-sektoren. Samtidig ligger selskapets ambisjon om 12-16 GW fornybar produksjonskapasitet innen 2030 fast.

Kindem returnerte til Norge, og jobben som leder for selskapets hjemlige fornybarsatsing. Equinor har bemerket seg med byggingen av den flytende havvindparken Hywind Tampen, som åpnet i 2023 og vil redusere utslipp på norsk sokkel med 200 000 tonn Co2 hvert år. Nå skal Kindem bidra til å realisere Equinors ambisjoner for Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Alle er enige om at strømmen må brukes mer effektivt, men det vil ikke skje av seg selv, mener Sigrid Gjerløw Aasland. Ikke bare henger vi etter våre naboland i Norden og Europa, vi mangler konkrete virkemidler.

Som daglig leder i den partipolitisk uavhengige miljøstiftelsen ZERO er jobben hennes å jobbe helhetlig med tiltak som driver fram nullutslippsløsninger.

Vi henger også etter med å få på plass ny produksjon. Det grønne skiftet krever mer kraft. Aasland tror løsningen er å få fart på utbygging av sol, vannkraft og vindkraftprosjekter på land. Hun kaller energieffektivisering en quickfix, og et godt svar på naturkrise, klimakrise og strømpriskrise.

Aasland har tidligere vært nestleder i Tankesmien Agenda. Hun har også bakgrunn fra Econ, Norfund, som daglig leder i analyseselskapet Damvad, og fra Verdensbanken. Aasland har en mastergrad i økonomi og internasjonale relasjoner.

Jonathan Cole er administrerende direktør i CorioGeneration, et havvindselskap eid av Macquarie Asset Management. Corio ble etablert i 2022, og har sitt hovedkontor i London. Selskapet har på kort tid bygget en av verdens største havvindporteføljer på mer enn 30 GW over hele verden, fra Irland til Brasil og Sør-Korea. Selskapet jobber både med flytende og bunnfast havvind.

I Norge har Corio inngått et partnerskap med Å Energi gjennom Nordvegen Vind, som blant annet har ambisjoner om å utvikle flytende havvind på Utsira Nord.

Cole er styreleder i Global Wind Energy Council (GWEC), Storbritannias Offshore Wind Program Board (utnevnt av Storbritannias utenriksminister), Offshore Renewable Energy Catapults industrirådgivningsgruppe, og sitter i styret til RenewableUK.

Før han begynte i Corio, etablerte og ledet Cole Iberdrolas havvind-virksomhet fra starten i 2010 til slutten av 2021. Under hans ledelse bygget Iberdrola en portefølje på 14 milliarder euro med 800 ansatte på fire kontinenter i 11 land.

Harald von Heyden kom til den nyopprettede stillingen i oljefondet fra Arctic Securities, der han var leder for energi og infrastruktur. Han har også erfaring fra kraftbransjen, blant annet gjennom flere lederstillinger i Agder Energi, blant annet som administrerende direktør for Entelios Kontinental-Europa, som styremedlem i Statkraft og som sjef for Vattenfalls trading-avdeling.

NBIM fikk i 2020 mulighet til å investere i infrastruktur for fornybar energi for å oppnå bedre diversifisering. Inntil to prosent av oljefondet kan investeres i unotert infrastruktur innen produksjon, overføring, distribusjon og lagring av energi basert på fornybare energikilder. Fondet kan bare investere i Europa eller Nord-Amerika.

Basert på dagens fondsverdi har von Heyden og teamet hans en mulig investeringsramme på godt over 300 milliarder kroner. Fondet har hittil investert i havvind i Nederland i samarbeid med Ørsted, og i Tyskland med EnBW og sol- og vindkraft i Spania og Portugal sammen med Iberdrola.

Maria Moræus Hansen er styreleder i Å Energi. Hun har en merittert karriere som internasjonal toppleder, blant annet som sjef for det tyske oljeselskapet DEA, som fusjonerte med Wintershall. Maria var før det administrerende direktør i det franske energiselskapet Engies lete- og produksjonsdivisjon, og ledet selskapet gjennom en strategisk omstilling av virksomheten, gjennom å restrukturere selskapets lisensportefølje og øke både omsetning og inntjening. Maria har i dag en rekke styreverv i tillegg til Å Energi, blant annet Scatec, AlfaLaval og Wastefront.

Steffen Syvertsen er konsernsjef i Å Energi. Han ledet Agder Energi gjennom fusjonsprosessen med Glitre, som ble fullført i 2022 og resulterte i Å Energi - Norges største kraftkonsern med virksomhet i hele verdikjeden, fra produksjon til forbruker. Syvertsen har mer enn 15 års erfaring fra kraftbransjen. Han har sin utdanning fra blant annet INSEAD, NHH og BI.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er Norges direktorat for nasjonal forebyggende sikkerhet. Tjenestens hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler. Vigdis Grønhaug leder NSMs kontrollavdeling, som blant annet jobber for å avdekke de mest kritiske sårbarhetene i Norges nasjonale sikkerhet.

Med et intensivert og endret trusselbilde har NSM, som en del av de hemmelige tjenestene og i samarbeid med andre myndigheter, et samfunnskritisk oppdrag.

I framleggelsen av årets risikorapport slo NSM fast at næringslivet nå spiller en større rolle for nasjonal sikkerhet, og at norske virksomheter må tenke sikkerhet i alt de gjør.

Petroleum- og kraftsektoren, elektronisk kommunikasjon og marinteknologi, datasenterbransjen, og forskning og utdanning er blant de sektorene som NSM mener vil spille en ny og sentral rolle i arbeidet med nasjonal sikkerhet. Å håndtere og avverge digitale trusler og cyberangrep blir også stadig viktigere fremover for å trygge norsk sikkerhet og interesser.

Vigdis Grønhaug har utdanning fra Forsvaret, er høgskoleingeniør og økonom og har videreutdanning fra Forsvarets høgskole. Grønhaug har jobbet 15 år i Forsvaret i ulike stillinger innen tekniske fag og prosjektstillinger.

Peter Strannegård er ansvarlig for forretningsenheten Renewables and Decarbonisation i finske Fortum. Han har vært en del av Fortums ledergruppe siden 31. mars 2023, og er også administrerende direktør i Fortum Sweden AB.

Peter Strannegård har på kort tid etablert seg i den energipolitiske debatten som en sterk og tydelig talsmann for behovet for et balansert energisystem som kan gi kraft til omstillingen. Strannegård har blant annet pekt på behovet for et tett samarbeid mellom energisektoren, industri og politikk for å redusere kostnads- og regelverksgapet som i dag risikerer å være et reelt hinder for å nå klimamålene.

Siden han begynte i Fortum i 2007, har Peter Strannegård hatt en rekke ulike lederroller og kommer sist fra en rolle som Vice President, Strategic Projects, som han hadde fra 2018 til 2023.

Han har en mastergrad i industrielle ingeniørfag og ledelse fra Chalmers tekniska universitet i Gøteborg og en MBA fra INSEAD i Frankrike.

Fortum er et nordisk energiselskap, som skal gi kraft til en verden der mennesker, bedrifter og natur utvikler seg sammen. Selskapene er blant kraftprodusentene i Europa med lavest utslipp av klimagasser, og har ambisiøse bærekraftsmål.