Natur og miljø
Fra død elv til lakseparadis
Slik ble Mandalselva en av Norges beste lakseelver gjennom tett samarbeid mellom forskere, myndigheter og Å Energi.
På slutten av 1800-tallet var Mandalselva kjent som en av Norges beste lakseelver. Hver sommer kom både fastboende og tilreisende for å fiske laks, og det ble fanget mange tonn fisk. Men så endret alt seg.
I løpet av 1900-tallet ble luften og regnet mer forurenset, blant annet fra industri i Europa. Dette førte til sur nedbør som gjorde vannet i Mandalselva giftig for fisken. På 1970-tallet var laksen helt borte. Elva ble sett på som «død».
Samtidig ble det bygget to kraftverk i elva: Bjelland og Laudal. Siden det ikke var fisk igjen, ble det heller ikke tatt store hensyn til fisken da disse kraftverkene ble bygget. Elva fikk terskler som stoppet vannet, og dermed også fisken.
Men på 90-tallet våknet engasjementet. Folk ville ha laksen tilbake. Kommunene langs elva, daværende Agder Energi, miljømyndighetene og lokale organisasjoner gikk sammen og laget en felles plan for å skape ei levende elv igjen.
Målet var klart: Mandalselva skulle igjen bli ei levende elv for fisk og folk.
Et viktig gjennombrudd kom i 1997, da myndighetene sa ja til å begynne kalking av elva. Det betydde at kalk ble tilsatt vannet for å gjøre det mindre surt, og mer levelig for fisk.
Laksen vender tilbake
Samtidig ble det satt ut lakseegg og ungfisk i store mengder. I tillegg ble det forsket mye. Det ble undersøkt hvordan laksen klarte seg, og hvor den vandret, og forskerne prøvde ut ulike forbedringstiltak.
I løpet av årene begynte laksen å vende tilbake, og i 2013 var det ikke lenger behov for å sette ut fisk; naturen hadde tatt over jobben igjen. Men fortsatt var det mange utfordringer som terskler, kraftverk og dårlige gyteplasser.
Forskning og samarbeid
For å løse disse problemene startet et nytt samarbeid mellom forskere og Å Energi. Prosjektet fikk navnet Miljødesign i Mandalselva, og målet om mer kraft og mer laks var ambisiøst.
Forskere kartla elva grundig. De så på vannmengdene, bunnen i elva, hindringer for fisken og fant ut hva som måtte forbedres.
Store forbedringer
Et viktig tiltak var å fjerne flere gamle terskler som stoppet vannet og ødela gyteområdene. Stein og grus ble lagt tilbake i elva, og elva fikk igjen en naturlig form med strømmer, skjulesteder og gyteplasser. Dette var den største restaureringen som noen gang hadde blitt gjort i en norsk lakseelv.
Også bruken av vannet ble smartere. Tidligere ble mye laks stående fast ved utløpet av Laudal kraftverk, fordi det var for lite vann videre oppover elva. Nå begynte kraftverket å slippe mer vann på de riktige tidene når laksen ville oppover, noe som utgjorde en stor forskjell.
Dette var den største restaureringen som noen gang hadde blitt gjort i en norsk lakseelv.
Hva med laksen som skal nedover?
Når lakseungene – kalt smolt – er klare for å svømme ut i havet, må de forbi kraftverksinntakene. Mange ble tidligere sugd inn i turbinene og døde. Forskere prøvde ulike løsninger, som mer vann, blinkende lys for å skremme dem, og etter hvert egne ledegjerder. Alt for å hjelpe fisken trygt forbi.
“
Det tette samarbeid mellom forskerne og Å Energi har vært avgjørende for det gode resultatet vi ser i dag.
Et skoleeksempel
Etter mange år med innsats og samarbeid kan Mandalselva i dag vise til fantastiske resultater. Det er mer laks i elva, bedre forhold for fisken, og kraftproduksjonen er like god om ikke bedre enn før.
Elva er også blitt et viktig kunnskapssenter for hvordan man kan få til både kraft og natur i samme vassdrag. Ved Laudal kraftverk ligger nå Mandalselva Villakssenter, et nasjonalt informasjonssenter som forteller historien om laksen, kraften og samarbeidet.
Miljødesign i Mandalselva
Les mer om prosjektet og last ned forskningsrapporten hos Norsk institutt for naturforskning.
