Begna kraftverk
70-åring klar for mer fornybar energiproduksjon
Begna kraftverk i Buskerud ble satt i gang i 1954 og produserer hvert år strøm nok til rundt 2 300 boliger. Nå har kraftverket vært gjennom en grundig, rutinemessig 5-års vedlikeholdsjobb, slik at det fortsatt kan levere strøm til en bærekraftig, fornybar fremtid.
- I høst ble kraftproduksjonen i Begna stanset og vannveien, dvs. rørsystemet som leder vannet fra inntaket til turbinen og deretter ut igjen av kraftstasjonen, ble tømt og vi fikk gjennomført omfattende vedlikeholdsarbeider frem mot årsskiftet, sier Petter Stensli Nome, planlegger i Å Energi Vannkraft.
Å Energi er det ledende kraftkonsernet i Norge med virksomhet i hele verdikjeden fra kraftproduksjon til strømkunde. De neste ti årene vil konsernet investere 10 milliarder i vannkraftprosjekter, både oppgraderingsprosjekter som i Begna kraftverk og bygging av nye kraftverk.
Sikker og effektiv drift er sentralt for Å Energi-konsernet. Det gjelder ikke minst for vannkraftanleggene, som følges jevnlig opp med vedlikehold og oppgraderinger for å sikre stabil drift og lønnsomhet.
Vedlikehold av Begna kraftverk
Sjekket hele kraftverket
I en 5-årskontroll går en gjennom hele anlegget veldig grundig. For eksempel blir generatoren og transformatoren nøye vasket og sjekket.
- Når vannveien er tømt kan vi komme til de delene av kraftstasjonen som ellers er utilgjengelige, som ledeapparatet, turbinen og sugerøret. Ledeapparatet ble målt for å finne små åpninger som gir lekkasje. Turbinen ble målt opp så løpehjulet ikke skal begynne å skrape i kammeret, og kammeret og løpehjulet ble sjekket for skader, sier Stensli Nome.
Videre ble det elektriske vernet sjekket. Det ble også gjennomført nødvendig vedlikehold av kraftstasjonsbygget, som også fikk en grundig vask.
Dykkere sjekket grinda som er montert på vanninntaket og hindrer at trær, søppel, osv. tetter inntaket og dermed reduserer kraftproduksjonen. Grindvarmeren ble også reparert, forteller Stensli Nome.
- Den fungerte ikke som den skulle i kuldeperioden på nyåret i 2024. Det førte til et større produksjonstap fordi vannet fryser på grinda og da bygger det seg opp is, som igjen gir falltap og gjør at vi må kjøre redusert last på kraftverket. I denne perioden måtte ansatte flere ganger ut og fysisk renske grinda for is. Det gjelder å kunne holde kraftverket i gang når gradestokken viser under 20 minusgrader, sier Stensli Nome.