Overvåker lakseoppvandringen i Mandalselva

- Kameraet fanger opp både laks og sjøaure når de passerer, og et AI-system sorterer ut alle opptak med fisk. Disse sendes til Skandinavisk Naturovervåking for videre behandling og rapportering. Vi får tall på laks og sjøaure fordelt på kjønn og størrelse. Inntrykket i Mandalselva er som i de andre sørlandselvene, altså en svak oppgang av laks i elva sammenlignet med det som er normalt, sier Eivind Hellerslien, spesialrådgiver i Å Energi Vannkraft.

Prosjektet «Overvåking av oppvandrende laks i Mandalselva» er i regi av «Flerbruksplan Mandalsvassdraget», se faktaramme nedenfor. Tidligere i sommer ble kamera og teknisk utstyr for filming og bildebehandling montert i Haugefossen. 

- Resultatene tyder på at systemet har fungert godt gjennom sommeren. Jevnlige, oppdaterte tellinger vil gi et verdifullt grunnlag for kunnskapsbasert forvaltning av laksen i Mandalselva, sier Hellerslien.

Nedgang i laksebestanden

Norske laksebestander er på et historisk lavt nivå. I 2024 var antallet laks som returnerte fra havet til Norge det laveste som noen gang er registrert. Det var spesielt færre mellomstor og storlaks, det vil si laks større enn 3 kilo, som sviktet i 2024, men det var også betydelig færre smålaks.

Mandalselva er et av de viktigste laksevassdragene i Sør-Norge og har siden 2006 hatt status som Nasjonalt laksevassdrag. Også i Mandalselva sviktet oppgangen av laks i 2024. Dette resulterte i stans i laksefisket og strengere fiskeregler i den perioden elva var åpen for fiske.

Viktig for å sikre reproduksjon av laks

Hans Stusvik er leder i Mandalselva Elveeigarlag. Han sier at samarbeidet gjennom «Flerbruksplan Mandalsvassdraget» har vært viktig i arbeidet med forvaltningen av elva.

- For elveeierlaget bidrar dette til å sikre korte kommunikasjonsveier til Å Energi, Statsforvalter, Fylkeskommunen og kommunene når dette kreves. I tillegg bidrar dette til en større forståelse for å iverksette tiltak for å sikre reproduksjon av laks, sier Stusvik.

Videre sier han at kameraet i Haugefossen vil være essensielt i datainnsamlingen.

- Når fiskereglene i disse krisetider for laksen endres dramatisk og det tidligere var fangstrapportene som var datagrunnlaget, må man ha andre metoder for å estimere lakse- og sjøørretoppgangen. Jeg håper og tror dette er en begynnelse på å få flere observasjonsposter i elva. Først da kan vi være sikre på at fiskeregler er tilpasset innsiget av laks og gytebestandsmål oppnås, sier han.

Flere tiltak for laksen

Å Energi Vannkraft legger vekt på å ta hensyn til sårbar natur og biologisk mangfold på land og i vassdragene når selskapet bygger og drifter kraftanlegg.

- Vi har i en årrekke hatt et tett samarbeid med landets fremste forskere for å forbedre laksens forhold i Mandalselva. Sentralt i dette arbeidet er restaurering av elveløpet og endret vannslipp forbi Laudal kraftverk, sier Svein Haugland, fagansvarlig miljø i Å Energi Vannkraft.

Et annet eksempel er installeringen av et ledegjerde som loser smolten forbi inntaket til Laudal kraftverk. Prosjektet «Miljødesign i Mandalselva» foreslår tiltak som vil kunne øke smoltutvandringen med 30 prosent samtidig som kraftproduksjonen kan økes med 5-10 GWh.